Onsdag er favorittdag

I går var vi på SL. En nattklubb som ligger klemt inn mellom Matthew Williamson og Moschino. Vi finner promotøren, smiler som en 21åring og smetter fint inn. Aldri hadde jeg trodd at dette skulle bli den VAKRESTE kvelden i mitt liv.
Det var åpen bar så drinkene kom og gikk og alt var slik det vanligvis er. Vi danser og koser oss, finner et bord med drikke og bøtter nedpå. Etter tre timer blir det kriminelt mange folk og jeg hater livet mitt. Alt jeg gjør er å søle ut drinken min, gråte og dette inn i fremmede. Jeg går derfor ut for å saksøke og snakke med Pia. Hun går inn igjen for å hente jakken sin, og der står jeg. Alene.
En gjeng med gutter kommer forbi meg og går opp til vakten utenfor SL. Han ene snur seg mot de andre og gir dem et bare-følg-meg-nikk. Og vet dere hvem han var? VET DERE?

Ed Westwick. Chuch Bass. Der var han, gudenes gud. Mannemann.
Jeg slutter å puste og tror jeg ser syner. Så får jeg melding av Christoffer om at Chuck er i bygningen og at jeg MÅ komme inn. Da klikker det for alle og jakten begynner.
Kan vel si at vi på ett vis hang med ham hele kvelden, selv om han kanskje ikke vet det. Og så, HAHA! Han sto i baren i stripete genser og kjøpte seg noe å drikke. Og da tenkte jeg at "herregud! Det er jo det JEG pleier å gjøre!!" Så da skulle jeg si det til han, og så ville Pia også si noe så da tok vi på ham på likt!
"Ed?" Han snur seg og NIKKER TIL OSS!

Jeg kan dø lykkelig.